Fra sidelinja til Vindbjart-familien

  Fra sidelinja til Vindbjart-familien 

Sesongen er i gang igjen. Banene er grønne, ballene ruller, og langs sidelinja står foreldre klare – noen forventningsfulle, noen litt forvirrede, og noen som bare prøver å huske hvem som spiller på hvilket lag i år.

Jeg var en av dem en gang.

For jeg hadde egentlig aldri sett for meg at fotball skulle bli en del av livet mitt. Jeg kom fra danseverdenen – der dansekonkurranser, uttrykk og scenelys var hovedsaken. Fotball? Vel … det var noe jeg i beste fall kunne sovne litt til på TV. Eller det vil si, jeg syns også det var gøy med VM i fotball 1998, og Drillos, og når Rekdal scorte på straffen mot Brasil. Og, jeg gikk også som mange andre på Start kamper i ungdomstiden, men det var kanskje like mye for å se hvem som var på tribunene som for å se på kampen.

Så begynte sønnen min på fotball i Vindbjart.

Plutselig sto jeg på Moseidmoen og så en gjeng små gutter løpe etter ballen som en liten andungeflokk. Det var kaotisk, varmt, litt usystematisk – og helt nydelig. Masse liv, masse latter og masse foreldre langs sidelinja. Praten gikk lett, og fellesskapet begynte nesten av seg selv.

Det startet med at jeg bare sto der. Heiet litt. Drakk litt kaffe. Nei, det var skryt, jeg drikker ikke kaffe – men jeg så på de andre som drakk kaffe da 😊

Så ble jeg foreldrekontakt.

Og dermed åpnet det seg en helt ny verden.

For bak hver trening, hver kamp og hver sesongstart står det folk. Frivillige. De som organiserer, fikser, holder orden på lister, låser opp dører, fikser det som må fikses, ordner utstyr, passer på at alle lag får treningstider på diverse baner og sørger for at barna får trygge og gode rammer rundt fotballen. Med andre ord: folkene som er Vindbjart.

I møte med dette miljøet skjedde det noe med meg. Jeg gikk fra å være en som sto og så på, til å bli en som faktisk var med. Litt etter litt. Nye oppgaver, nye folk, nye opplevelser. Juniorutvalg, førsteklassedag, merkeprøvedag – og hvert år nye kull med spente barn og litt usikre foreldre på sidelinja.

Uten at jeg helt merket det selv, gikk jeg fra sidelinja og rett inn i fellesskapet.

Det som har gjort aller størst inntrykk, er menneskene som bare fortsetter å stille opp. År etter år. Også lenge etter at egne barn er ferdige i klubben. Det er sånn Vindbjart bygges. Ikke av én person, men av mange som bidrar litt – over tid.

Etter hvert har det blitt styrearbeid, lederrolle i junioravdelingen og engasjement i IFO, i tillegg til å følge opp «mitt eget lag», som jeg kaller sønnens lag 😊  Og et sted langs veien hadde Vindbjart blitt en naturlig og viktig del av livet mitt.

Og kanskje mest overraskende av alt: Det er skikkelig gøy. Fotball er jo kjempegøy!

Ikke bare kampene, men alt rundt. Stemningen på trening. Småpraten på sidelinja. Dugnadene. Cupene. Det å følge spillere fra knøtter til junior og A-lag – både jenter og gutter – og kjenne at det finnes en rød tråd i hele klubben. Verdier som inkludering, respekt og fellesskap – som ikke bare er fine ord, men noe vi faktisk lever etter hos oss.

For dette handler jo om mer enn fotball.

Det handler om barn som lærer samarbeid, mestring og det å være en del av noe større. Det handler om voksne som skaper et miljø sammen. Og det handler om et lokalsamfunn som ikke bare skjer av seg selv – men som blir til fordi noen velger å stille opp.

Ja, frivillighet koster litt. Tid, planlegging og noen dugnadstimer innimellom. Men det man får igjen er vanskelig å måle: tilhørighet, vennskap, fine øyeblikk – og en skikkelig god følelse av å være med på noe meningsfullt.

Som kvinne i et miljø der menn ofte er i flertall, har jeg bare opplevd å bli møtt med respekt, ansvar og tillit. Det synes jeg også er verdt å si høyt.

Dette er først og fremst en takk. Til alle dere som bidrar – på små og store måter. Til dere som har bygget Vindbjart til det det er i dag. Det er lett å ta det for gitt, men det er faktisk ganske unikt.

Og så er det også en liten oppfordring.

Til deg som står på sidelinja nå, helt i starten av sesongen, og lurer på om du har noe å bidra med: Det har du. Du trenger ikke gjøre alt. Men litt betyr mye. Fellesskapet kommer ikke av seg selv – det skapes, hver eneste dag, av folk som velger å være med.

Ofte begynner det akkurat der. På sidelinja.

Og plutselig står du midt i Vindbjart-fellesskapet 😊

Lykke til med sesongen til alle spillere, trenere, frivillige – og ikke minst dere på sidelinja. Nå er årets fineste eventyr i gang igjen!

Anne Lene Bergstøl Leder i junioravdelingen, Vindbjart FK